Unner du andre suksess?
Om du ser et menneske som har kommet seg opp og frem her i livet, som har nådd sine mål og som lever livet som om det var en drøm – blir du glad på det mennesket’s vegner da? Om jeg sier at jeg får hundre kroner dersom du trykker på en link jeg har lagt ut – hadde du trykket på linken da? Om jeg vinner èn million kroner, blir du glad på mine vegner – eller blir du sint for at det ikke er deg? Om jeg linker til en hjemmeside du vet jeg får betalt for, og som du har interesse av, hadde du trykket deg inn via min link – eller hadde du gått inn på nettsiden uten å trykke på linken?
Jeg snakker om vårt kjære, lille jante-Norge. Er det virkelig slik at vi ikke kan unne andre enn oss selv, suksess? Og hvordan kan du forvente at andre blir glad på dine vegner, og du ikke kan bli glad for andres? Jeg er så glad for at jeg ikke kjenner meg igjen i dette. Om jeg finner en nettside interessant, klikker jeg meg inn og er samtidig glad for at bloggeren får betalt av det. Om jeg ser noen oppfylle drømmene sine, smiler jeg sammen med de. Selvfølgelig kunne jeg ønske det var jeg som fikk betalt, eller det var jeg som fikk mine drømmer oppfylt, men jeg er ikke mindre glad på andres vegner likevel. Det er jeg faktisk stolt over, for i vårt lille land er det dessverre ingen selvfølge.
Gammelt bilde av en syk Liz.
Unner du andre suksess, eller kan du med motvilje kjenne deg igjen i eksemplene mine over?
10 Innlegg til Unner du andre suksess?
Legg igjen et svar
- User Online: 5
Jeg unner virkelig alle suksess i livet. Men det betyr ikke att jeg ikke blir bittelitt sjalu om du hadde vunnet i lotto. selvfølgelig hadde jeg tenkt “faen, hvorfor er det ikke meg som har slik flaks”. Men jeg hadde ikke sagt det direkte til deg, og hadde hvert glad på dine vegne :)
Janteloven er helt syk i Norge – egentlig store deler av Europa. Sykt hvordan folk skal rakke ned på hver minste lille ting og aldri unne noen suksess.
Jeg er må virkelig si meg enig i det du skriver ovenfor — Janteloven er altfor markant i landet vårt. Jeg synes det er synd at andre skal, ikke bare mislike andres suksess, men det finNES faktisk enkelte som ville gått “out of there way” for å forsikre seg om at vedkommende ikke oppnår suksessen.
PÅ en måte ser jeg det slik: kommer ett menneske seg opp og frem og får muligheten til å oppfylle drømmene sine, gjøre en forskjell, så skal man ikke se bort ifra at det er nettopp DU SOM OGSÅ DRAR NYTTE AV DET! VÅRT SAMFUNN HAR, ETTER MIN MENING, BLITT I GANSKE STOR GRAD INDIVIDUALISTISK… POSITIVE OG NEGATIVE SIDER VED DETTE, SÅ KLART, MEN JANTELOVEN ER DESIDERT EN AV DE NEGATIVE SIDENE!
AHHH, DE BOKSTAVENE SKAL IKKE VÆRE STORE :P
Når andre har det bra, så blir jeg glad :) <3
Jeg unner alle "suksess" og fremgang, det er jo bare bra det!!
Men hadde blitt sjalu om noen vannt 1 mill ;D
Tnawwwhh! :) Kjempefint da! Hehe, ja, skjønner jo det – men du hadde vel ikke blitt direkte sint tenker jeg =)
NEI!!!
Eller, jo. Kanskje. I alle eksemplene dine ovenfor vet jeg at jeg ville vært glad på andres vegne. Jeg er stort sett det. Kan være glad i dagevis dersom jeg ser noen smile oppriktig lykkelig. MEN en gang iblandt kjenner jeg litt på sjalusien. Da spesielt når det gjelder hester. Har f.eks. ei venninne som jeg gikk sammen med på vgs. Jeg droppet av i midten av skoleåret, mens hun greide å fortsette de to årene hun skulle gå der. Det har jeg aldri hatt noe imot. Men nå nylig tok hun et kurs innen hestefaget som også jeg kunne tenkt meg å tatt, og DA ble jeg sjalu. Tenk, BÅDE fullført skole OG kurs, dagitt! :p Men det var jo bare et lite annfall. Jeg var sinnsykt misunnelig i kanskje noen timer, men så gikk det over. Enkelt og greit^^ Og jeg var jo ikke så sjalu at jeg følte jeg ville ødelegge noe for henne, jeg bare ønsket at det var meg.
Må forresten også nevne at jeg beundrer dem som har et liv de er helt fornøyd med, og som har fått på plass alt de trenger fr en stund. Det oppmuntrere også meg til å tenke framover og glede meg til framtiden (eller prøve å gjøre noe med nåtiden, for den saks skyld).
Jeg forstår godt hva du mener, men det betyr jo ikke at du ikke unner henne det samme? :) Du kunne jo bare ønske at det var deg OGSÅ som klare det hun har klart =)
Først så må jeg bare si at jeg mener at det går ann å være glad på andres vegne og å unne andre ting – samtidig som man er sjalu. Det ene utelukker nødvendigvis ikke det andre.
Og ja, jeg unner andre suksess, så absolutt! Men som sagt, jeg kan også samtidig være sjalu og skulle ønske at jeg også hadde fått til det samme.
Det har du helt rett i, men det går likevel an å oppføre seg skikkelig :) Jeg forstår jo det, men du blir da ikke sint fordi andre får til noe du ikke klarer? Enten er det flaksen som verken du eller den heldige ikke styrer, eller så er den heldige parten bare flinkere enn deg =)
Ja, selvfølgelig må man oppføre seg skikkelig! Med mindre man er fire år og full av trass så burde man da klare det;)
Neinei, jeg bli ikke sint. Jeg blir derimot veldig fort glad på andres vegne:)