Spørsmålsrunde
Lesertallet har steget betraktelig i det siste, og jeg kunne selvfølgelig ikke ha vært mer fornøyd med det enn det jeg er! Tusen takk til alle som følger bloggen min, og jeg håper dere vet at jeg gjør mitt aller beste for å alltid kommentere tilbake til dere. Jeg setter så innmari stor pris på dere, og er innom hver eneste blogg som kommenterer hos meg – og gjør så godt jeg kan med å kommentere tilbake.
Uansett, tenkte å sette i gang en spørsmålsrunde nå – så fyr løs! Om dere har spørsmål til noen av mine nærmeste er det bare til å stille det også, selvfølgelig. Takker på forhånd til alle som viser interesse for meg og min blogg, jeg føler virkelig at jeg samtidig som jeg koser meg ihjel med denne bloggen, også setter et viktig tema ut i lyset.
I’ve been asked if I can write this blog in english so that my international readers can follow me, but I won’t turn the whole blog to english since writing (in norwegian) has become way too important for me. What I can do is make a short text at the end of my posts into english, like a summery. What do you think about that? International readers can, of course, ask questions in this post as well – and I’ll answer in english. Please bare with me, there’s been like five years since I’ve had english in school – so my skills are.. Well, they’ve disappeared. When I look at the way I’ve been writing this, I can’t believe I had the best characters possible in english class.. Omg.
Kom deg over eksen!
Jeg fikk spørsmål om jeg kunne skrive litt om hvordan man kommer seg over eksen, og hvordan man takler kjærlighetssorg. Selv om jeg aldri har hatt kjærlighetssorg (til tross for to forhold som begge varte i godt over to år), kan jeg likevel sette meg inn i situasjonen – og gi de beste råd mulig ut ifra det jeg kan om temaet:
♥ Kjenn på følelsene.
Kjenn på følelsene, tenk over hva som gjør vondt og analyser smerten. Det er lov til å være lei seg, det er lov å være sint og det er lov til å føle en smule lettelse. Tenk over hva du føler, og skriv det gjerne ned også. Dette kan hjelpe deg til å finne ut hva du virkelig føler.
♥ Tenk på det positive med å være singel.
Sett opp en liste over alt som er positivt med å være singel. Jeg kan hjelpe deg litt på veien: du kan bestemme hva du skal ha til middag, du slipper sjalusi, du kan fokusere på dine egne drømmer og mål, du slipper å ha noen som maser på deg, du kan bruke hele sengen som du selv til, du kan stå opp når du vil og du kan legge deg når du vil, du kan dra ut uten å måtte høre om det er i orden, du kan flørte som du vil, du får sjansen til å finne ekte kjærlighet, du kan fokusere på deg selv, du kan gjøre deg selv til den beste utgaven av deg selv, du kan velge hva du vil se på tv’en.. Altså, listen er evig lang!
♥ Finn «singlespiration».
Selv har jeg blitt slave av «Sex and the city» etter at jeg ble singel i oktober i fjor (herlighet, så lenge siden..!). Ikke fordi jeg har noe som helst ønske om å oppføre meg som de gjør, men for å få et bevis på at man faktisk kan kose seg som singel likevel. Og det gjør jeg virkelig, bare på en annen måte enn det de gjør..
♥ Bruk tid med vennene dine.
Sett opp avtaler med venner, og kos deg så godt du kan!
♥ Snakk om du trenger det.
Snakk om det som plager deg, tenk på det og skriv det ned. Få det ut av systemet!
♥ Tenk èn positiv tanke for hver negative.
Jeg har ingen å våkne opp med om natten – neivel, men jeg kan se på akkurat det jeg vil på tv’en.
Jeg har ingen å kysse på – nei, men når det først skjer kommer det til å være skikkelige sommerfugler i magen, og ikke noe jeg gjør av ren vane.
♥ Hva gjør deg lykkelig?
Skriv ned alt som gjør deg glad og lykkelig, og gjør så mye som mulig av det som står på den listen – hver eneste dag.
♥ Fokuser på deg selv.
Har du uvaner du burde kutte ut? Er det noe annet du burde fokusere på, som problemer i hverdagen? Fokuser på deg selv, og gjør deg selv til den beste versjonen av nettopp deg!
♥ Ta det med ro.
Å hoppe inn i «første og beste» forhold du kan komme over, er sjelden lurt. Ta det med ro, og kos deg som singel. Det er ikke før du vet du klarer deg på egenhånd, at du vil oppleve ekte kjærlighet.
♥ Også er det lov å synke litt lavt..
Dette er ikke noe man snakker høyt om, men i tankene dine får du gjøre som du vil. Han er en drittsekk, han fortjener ikke deg, du er for pen for ham, han passer bedre sammen med en søppelbøtte enn deg.. Slike tanker er faktisk lov, så lenge du ikke synker så lavt at du snakker stygt om ham til andre. Det er det ingen som er tjent med.
Har du noen flere gode tips?
Hvilken sivilstatus har du?
Dagens innkjøp
Etter to møter, pliktene i stallen, besøk hos veterinæren (skulle bare bestille time for kastrering av hannkatten vår og kjøpe hundemat) og besøk hos mormoren min, var det på sin plass å shoppe litt. Var ikke så mye som ble med meg hjem i dag (må tross alt betale stalleie, mobilregning og diverse annet i dag..), men her er det som gav meg nok glede til å være ruset på materialistiske gleder ut uken:
Massevis av sokker. Er man blogger, så er man blogger – da skal til og med sokkene få bli med på bilder.
Søte telys-holdere som skal få pynte opp det allerede skikkelig koselige rommet mitt.
Jeg falt selvfølgelig helt pladask for disse skoene..
Ja, jeg falt så pladask at jeg måtte ha det samme paret i svart også.
Sengetøy får man aldri nok av!
Ja, sa jeg ikke at man aldri får nok av sengetøy, kanskje?
Ps: Jeg føler ikke at det er relevant å skulle oppgi pris på det jeg kjøper, ettersom jeg ikke ønsker at visse skal kritisere pengeforbruket mitt.
Hva syns du om dagens lille innkjøp?
Mote våren 2012: Mønstret topp
En trend jeg uten tvil skal kaste meg på i våren 2012, er topper med store mønster. Til disse ser jeg for meg en enkel jeans, store armbånd/ringer og høye hæler. En skinnjakke eller denimjakke utenpå, også er antrekket perfekt. Jeg ville ikke ha gått for store smykker i halsen til denne trenden, da mønsteret på toppen står for det meste av pynten på overdelen.
Alt er HERFRA.
Hva syns du om denne trenden?
Derfor er du singel!
Noen gang lurt på hvorfor du er singel? Jeg tror jeg kan ha svarene, i alle fall eksempler på det som kan stemme:
♥ Du setter for høye krav til ham.
Han må være høyere enn meg, han må være pen (men ikke så pen at alle andre vil ha ham, og han velger noen som er penere enn meg!), han må ha bil, han må være minst tre år eldre enn meg, han må ha god økonomi, han må ha kjøpt egen leilighet, han må like samme musikk som meg, han må ha samme syn på politikk som meg, han kan ikke under noen sammensetninger ha kysset en bekjent av meg.. Stopp! Dersom du setter listene for høyt, er sjansen stor for at du allerede har gått glipp av mye moro. At du ikke ser for deg altergang, romantisk musikk og fire barn ut ifra førsteinntrykket, trenger ikke bety at det ikke kan være en fremtid der. Bli kjent med mange forskjellige mennesker, og du kan raskt bli overrasket over at det faktisk ikke er så viktig om han er en halv centimeter lavere, venter litt med å ta sertifikatet eller leier en ussel leilighet for tre tusen i måneden.
♥ Du er for pågående.
«Hvor mange barn skal vi ha? Jeg vil ha to, eller kanskje tre. Jeg har planlagt navn, vil du høre? Det er jo tross alt viktig at du er enig..». Altså, det er flott at du ser for deg en mulig fremtid – men ta det litt med ro. Slike samtaleemner kan komme etterhvert, ikke på første, andre, tredje date – heller ikke etter at dere har vært sammen i et halvår. Om du er nysgjerrig på hva han tenker om for eksempel barn, kan du si «ååhh, babyer er herlige!» neste gang dere går forbi en gravid dame eller en barnevogn..
♥ Du setter for høye krav til deg selv.
Greit, så har du fem kilo ekstra på kroppen – hva så? Om du sikter etter en mann som ser på det som et verdensproblem, sikter du uansett i blinde. Godta deg selv for den du er, og lær å elske deg selv! Hvordan kan andre sette pris på deg om du ikke gjør det selv?
♥ Du har ikke et liv utenom ham.
Dette er kanskje noe av det aller vanskeligste når du har fått øynene opp for èn spesiell. Husk på å ha et liv utenom ham også! Bruk tid med venner, plei deg selv, gjør det du liker og ha det moro – uten ham! Han vil føle seg fanget dersom du ikke klarer deg på egenhånd. Han vil tross alt ha et forhold (får vi håpe), ikke en liten valp.
♥ Du forventer at han ikke har et liv utenom deg.
Greit, så har han ikke snakket først på Facebook på tre dager, han har heller ikke ringt deg på en uke. For det første; ikke lur deg selv med at han sitter nervøst foran datamaskinen hvert sekund av dagen og bare venter på at du skal skrive til ham. Sjansen er nemlig stor for at han har et liv utenom deg, og det må du godta. Det er faktisk ikke farlig å snakke til ham først – eller enda bedre; gi ham tid. Her hopper vi over til punktet ovenfor her, men det kan ikke bli sagt nok. Om dere nå er så godt som et par, er det likevel ikke sagt at dere er i bånd. La ham ha sine venner, la ham gjøre det han vil – og sett pris på at til tross for at han har et fullkomment liv uten deg, vil han fremdeles ha deg som en del av det.
♥ Du tør ikke flørte.
Hva med å flørte litt med mannen i kassen på butikken? Et eksempel (som forøvrig ikke var ment som flørting, men som var en reaksjon på at jeg hadde en utrolig bra dag) var når jeg handlet matvarer for et års tid siden. Han spurte om jeg ville ha kvitteringen, og i stedet for å mumle et svar, sa jeg; «neida, du skal få den med meg, du!», han lo og takket for den, og sa at han nok skulle finne noe å bruke den til. Gjett hvem som hadde en venneforespørsel på Facebook dagen etter? Nå var jeg i et forhold og overhodet ikke på leting etter noe – men det er likevel et eksempel som kan brukes. Og nei, jeg godtok ham for så vidt ikke heller. Synd, han var egentlig utrolig kjekk – og tydeligvis med humor..
♥ Du utleverer deg selv til ham.
Det er klart du kan fortelle om arbeidet ditt eller den fine turen du hadde i sommer, men når han vet hvilket toalettpapir du bruker, hvor lang tid du bruker foran speilet hver morgen, hvilke matretter du foretrekker og hvordan du vil ha det i senga – på under en time – må du ta deg selv i skinnet. Husk å la ham snakke, og selv om vi legger unna alle myter om å skulle være «mørk og mystisk», er det ingenting i veien for å gjøre ham litt nysgjerrig på deg. Med andre ord feiler jeg selv litt her, så stolt som jeg er av bloggen min finner man raskt ut at det er det jeg bruker timesvis av dagen min på – og jeg får enda et treff via google. Og han ender opp med å få vite det aller meste.
♥ Du er negativ.
Greit, så har dagen vært dårlig, håret vil ikke ligge på plass, du har en kvise på haken og buksa som passet forrige sommer har krympet der den lå stille i klesskapet. Ikke la det hindre deg! Smil, vær positiv og gjør det beste ut av det. Dersom han ser at du har en dårlig dag, vil det bare gjøre ham enda mer begeistret for deg dersom du klarer å holde deg blid og fornøyd likevel.
♥ Du er masete.
«Kan du ikke komme bort hit? Ikke? Nei, i morgen da? Dagen etter der, da? Hva skal du i helgen?». Her er vi egentlig tilbake til punktet som handler om å ha et liv utenom, men det er like fullt et punkt for seg selv likevel. Ikke vær for masete, og selv om det blir falskt å spille et spill er det en fordel dersom initiativet ligger på 50/50. Er han av den selvsikre og mandige typen – la ham ta styringen oftere enn deg. Se det an på personen, men jeg kan nærmest love deg at du ikke kommer deg noen vei med noen personlighetstyper ved å være for masete.
♥ Alt foregår på Facebook.
Du møtte ham, brukte en time på å bli kjent og kjemien stemmer perfekt. Etter dette foregikk alt på Facebook, og dere har nå brukt drøssevis av tider med hverandre – på hver deres kant av datamaskinen. Selv om sosiale medier som nettopp Facebook er flotte muligheter til å bli bedre kjent, er det ikke lurt å la det være der dere snakker mest – så lenge mulighetene er der for å møtes. Det kan ofte bli en helt annen stemning over nettet, og måten dere snakker og blir tolket på nettet, kan være noe helt annet enn hva det ville ha vært i virkeligheten. Når du sier «Åjasså?» på nettet kan det oppfattes som at du oppriktig er interessert, men så snart du gjesper og drar på hver bokstav i samme spørsmål i virkeligheten, vil hans oppfatning av deg snus helt om. Med andre ord – la Facebook være et flott sted å snakkes når dere ikke har mulighet til å tilbringe tid sammen, men pass på at den virkelige verden ikke foregår bak en skjerm.
Nå har jeg tatt opp flere punkter jeg mener kan være avgjørende for at nettopp du er singel, og nå ser jeg frem til å høre deres meninger om nettopp dette. Hvorfor er du singel, for eksempel? Og hvilke feil mener du at mange gjør når det kommer til sjekking?
Jeg har laget tidenes b-film
God morgen! Sovet godt?
Jeg våknet i to-tiden i natt av at jeg hadde latterkrampe mens jeg ropte ut «Hahaha! Jeg har laget tidenes B-film!!», eh, altså.. Vi skylder på feberen. Saken var at omtrent alle jeg kjenner og Sven Nordin – av en eller annen grunn – spilte i en film. Jeg visste ikke en gang at det var en film, før jeg plutselig rullet på kjøkkengulvet til innspillingen og ropte ut det jeg sa så høyt på ordentlig at jeg våknet opp. I filmen handlet om at lillebror og en kompis av oss sloss, også en annen kompis av oss og skulle ha kniven jeg av en eller annen grunn holdt i hånden. Mens jeg satt og snakket med en fyr som hadde tatt overdose av et eller annet, sloss og banket kompisen som fikk kniv av meg opp både lillebror og han andre, med tidenes mest elendige skuespill. Man kunne se at slagene verken traff eller gjorde vondt, og lydeffektene var utrolig falske. Tror det må være noe av det merkeligste jeg har drømt i hele mitt liv, altså!
Uansett, så har jeg knapt besøkt drømmeland dette døgnet – noe som ikke er særlig positivt ettersom dagen blir fullstappet av møter, stallen og diverse annet. Nå venter jeg bare på at pappa skal stå opp, så han får tilberede loffskive med torskerogn og majones til meg.. Jeg takler virkelig ikke å lage det til selv, jeg syns det ser så grusomt ekkelt ut! Etter drømmen og det at jeg ikke klarer å tilberede et måltid bare fordi det ser ekkelt ut å dømme, konkluderer jeg herved ved at jeg er de merkeligste personen jeg vet om.
Jeg har i alle fall fått gjort en del fornuftig da! Jeg har ryddet og vasket, og gjort unna utrolige mengder med bloggjobb. Ser at statistikkmåleren i sidemenyen min har hengt seg opp, tallene den viser fra fra «dødperioden» her på bloggen, nemlig. I går og i forgårs var nemlig statistikken min på nærmere tre tusen lesere – daglig! Det er jo helt fantastisk. Syns dere må bli litt flinkere til å legge igjen kommentarer, da. Jeg har det mye bedre med meg selv enn jeg hadde i en periode – så nå får dere alltid kommentarer tilbake av meg. Husk også at du kan melde deg inn i DENNE gruppen på Facebook, som gir deg flere blogglesere. Ok, nok snakk – her får dere noen bilder fra natten:
Det så mye mer kaotisk ut før jeg begynte, lover..
Poppy og Tipo. Dette ser egentlig svært så alvorlig ut, men saken er at Poppy gjespet – og Tipo ville finne ut hva han hadde spist til frokost.. Ikke verre enn det, altså. Hadde han vært sint hadde han flekket med alle tennene – inkludert dratt overleppen så langt over nesen som fysisk mulig.
Tvinger Poppy til å kose meg. Og jada – slike antrekk er obligatorisk når man er syk!
Har du noen gang våknet av at du sa/ropte noe i søvne?
Tips mot forkjølelse
Jeg hadde jo egentlig ikke tenkt til å syte så veldig over at jeg er syk, men slik blir det nå likevel. Jeg lurer på om det er mannlige hormoner i Pepsi Max eller noe, for jeg er nemlig skremmende lik en mann på visse områder.. Haha, neida, bare tuller selvfølgelig! I alle fall, tenkte å dele noen av mine beste tips mot forkjølelse, så får vi håpe det kan hjelpe deg når du blir syk:
● Hold deg varm.
Kle på deg godt med klær, og sørg for å ikke fryse. Pass på at romtemperaturen er normal (eller litt over normalt), selv om du svetter (har du feber går det uansett raskt over til at du fryser likevel).
● Drikk varm drikke.
Te, kakao, solbærtoddy.. Alt ettersom hva du får i deg, men varm drikke er kjempegodt for sår hals.
● Sitron!
Nå hadde jeg aldri i livet klart å spise/drikke ren sitron (som for eksempel de flaskene du får kjøpt i butikken), men en jeg var sammen med for en stund siden pleide alltid å styrke en slik når han kjente at han begynte å bli litt uggen – og da var det raskt borte uten at han ble syk. Selv tilsetter jeg en del sitron i teen min, det hjelper også.
● Ta det med ro.
Dette vet du nok, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Om du absolutt må gjøre noe, gjør det i rolig tempo og ikke anstrenge deg.
● Lytt til kroppen din.
Trenger du å sove, så sov. Får du ikke til, er det uansett bedre å bare ligge å slappe av og kanskje lese en bok eller lignende, enn å skulle sitte oppreist eller være i aktivitet.
● Gjør det beste ut av det.
Gode bøker, favorittseriene dine, magasiner.. Gjør det beste ut av at du er syk, og kos deg så godt du bare kan.
● Spill The Sims..
Haha, dette tipset følger jeg slavisk for tiden. Lenge leve barnsligheten!
Har du noen tips mot forkjølelse?
Meg i et forhold
Jeg skrev om dette på bloggen tidligere også, men ettersom jeg byttet webhotell slettet jeg jo alle innleggene mine for å få en «frisk start». I alle fall, tenkte jeg kunne skrive et nytt innlegg om dette, siden bloggen min skal få lov til å virke som en altfor ærlig kontaktannonse. Ok, det siste var tull – jeg trives som singel! Uansett, here we go:
♥ Om jeg har forstått det riktig, vil de fleste gutter ha ei jente som «tvinger» de til å se på romantiske komedier og annet vas, men det får du dessverre ikke med meg. Er du den riktige for meg, har vi mest sannsynlig lik smak – og da går det i action, komedier eller thriller/grøsser.
♥ Selv om det skal mye til for å gjøre meg sint, blir jeg nettopp det dersom du ditcher kompisene dine til fordel for meg. Slik moral støtter jeg overhodet ikke, og ville heller ikke ha godtatt det. Selvfølgelig greit om du ikke føler for å gå ut eller lignende likevel, og heller vil slappe av, men det skal aldri være på grunn av meg. «Bro’s before hoes» kunne ikke vært sagt bedre.
♥ Jeg er feminin i klesveien, sminker meg, passer på at håret ligger fint, er mer hygienisk enn noen annen jeg vet om, går med høye hæler, blogger og elsker blomster. Men der går også grensen for min femininitet. Jeg er rappkjeftet, spiller Call of Duty (og er mest sannsynlig bedre enn deg) og drikker brus fra en og en halv-liters flaske. Ja, også bestiller jeg gjerne pizza på restaurant.
Haha, begge like heldig med det bildet der..
♥ Går du ikke overens med lillebror, finnes det ikke sjanse for deg.
♥ Om du ikke vil ha jentevenner «av respekt for meg», er det takk og farvel for min del. Om du ikke stoler på deg selv i nærheten av vennene dine, uavhengig av kjønn, er det ikke et forhold verdt å være i likevel.
♥ Jeg bruker pengene mine på akkurat det jeg ønsker og driter i at jeg har en kjole som ligner på mitt nyeste kjøp. Dette forandrer seg ikke før vi eventuelt får felles økonomi, som da gir deg en grunn til å blande deg inn – dersom det er nødvendig.
♥ Om jeg vil ha en som dilter etter meg hele tiden, ikke kan være selvstendig eller være sammen med andre uten meg – kjøper jeg meg en valp. Med andre ord er det viktig for meg at en kjæreste kan finne på ting med venner (eller alene, for den del) uten meg, og selvfølgelig godta at jeg gjør det samme.
♥ Om vi flytter sammen, er husarbeid mitt område. Så enkelt er det.
♥ Når jeg våkner opp på natten med mareritt, får du aldri lov til å bli sint på meg – det er nemlig ikke min feil. Og dette er første gang jeg skriver, og innser, at det faktisk ikke er det.. Whoop.
♥ Blir du fort sint, hopper til konklusjoner eller blir lett fornærmet blir jeg sliten bare av å tenke på deg. Det må gå an å diskutere, det må være lov å tulle uten at du skal bli sint og du skal ikke anta at jeg er sur eller irritert uten at du spør først. Som regel er jeg bare sliten eller har mye å tenke på, og det har i hvert fall ingenting med deg å gjøre – da hadde jeg sagt det.
♥ Jeg vil ha blomster og sjokolade. Ofte.
♥ Jeg sier det rett ut; du bør være høyere enn meg og med muskler. Nesten litt viktig.
♥ Om du ikke kan godta dyrene mine, er du ingenting for meg. Likevel trenger jeg en som kan si «nei, nå har du faktisk nok!» når jeg bestemmer meg for at det hadde vært koselig med en valp eller kattunge.
♥ Jeg husker en gang jeg sendte mms-bilde av en jakke jeg ville ha. Jakken kostet 200 kroner, og jeg hadde sytti tusen på konto. For å si det slik, det skjer ikke igjen at jeg spør om lov til slik.
♥ Jeg trenger en som aldri, under noen omstendigheter, lar meg kjøpe gnager, fugl eller fisk – uten at du selv vil ha det. Jeg passer helt enkelt ikke til slike dyr, selv om jeg liker de.
♥ Hygiene er viktig!
♥ Jeg trenger noen med humor, og som kan spøke om alt ifra seg selv til meg. Om du kan vitse om anoreksien, er jeg solgt!
♥ Om du nekter meg å ha guttevenner er det det samme som at du ikke stoler på meg, for at du skal føle at du ikke kan stole på meg må det ligge en grunn bak, det er naturlig å sammenligne med seg selv, som igjen sier at det er du som ikke burde ha hatt jentevenner nettopp fordi det ikke går an å stole på deg. Sayanora!
Kjenner du deg igjen i noe av dette? Hvordan er du i et forhold?
Mote våren 2012: Sporty
Noe vi uten tvil vil komme til å se mye av i motebildet nå som det snart er vår og deretter sommer, er en «sporty» touch i trendbildet. Sneakers og caps er noe du uten tvil vil komme til å se mye av – og jeg stiller meg positiv til det. Selv om min stil normalt sett er mer pyntet enn denne sporty trenden, vil jeg uten tvil finne det deilig å kunne kaste på meg noe enkelt (og behagelig!) samtidig som jeg følger motebildet. Mine høye hæler blir nok ikke lagt bort til fordel for sneakers (da går jeg nok heller for ballerinas), men trenden er uten tvil stilig!
Hva syns du om den mer sporty trenden til vår/sommer?
Hvordan spiseforstyrrelsen utviklet seg
Hvordan utviklet du anoreksi? Kan du skrive litt om hvordan du fikk spiseforstyrrelser?
Bildet er tatt før jeg ble syk. Jeg var jo tynn fra før av, ikke sant?
Det hele begynte med mobbing på barneskolen, det er noe av det eneste jeg vet med sikkerhet. Jeg hadde ikke gått noe særlig i barnehage, og jeg var ikke vant med andre barn enn lillebroren min – så det var klart at jeg var et enkelt offer. Jeg var vant med voksne, og trives også best sammen med de. Med andre ord; det var ikke vanskelig å se at jeg skilte meg ut. Det med spiseforstyrrelsene begynte med at jeg allerede var tynn, og ble mobbet for det. Jeg så en film om ei tykk jente som ble mobbet, og når hun slanket seg ble hun populær. Av en eller annen grunn gikk det inn på meg, og selv om jeg ble mobbet blant annet fordi jeg allerede var så tynn, gikk det i den retningen.
Jeg begynte med å spise enten helt tørre knekkebrød eller salat på skolen, for å vise de andre at jeg forsøkte å gjøre noe med kroppen min (som jeg på èn måte visste var tynn, men som jeg likevel ville ha tynnere – på en eller annen merkelig måte). Etterhvert begynte jeg å kutte ut noen av favorittmåltidene mine (spaghetti, mousakka og fiskeboller som jeg kan komme på nå). Jeg tenkte ikke noe særlig på trening når jeg var så ung som 5-6 år gammel, tror jeg. Helt ærlig så husker jeg ikke, men jeg vet at jeg var et aktivt barn hvor løping, klatring og rulleskøyter var noe av det jeg likte best i alle fall.
Fra og med femteklasse (om jeg ikke tar helt feil nå), begynte jeg å spise svært lite. Foreldrene mine ble bekymret, og det var vel i denne perioden jeg var hos psykolog. Jeg slet en del med ulike typer angst (dødsangst, sosialangst og emetofobi), men jeg tror det ble snakk om matrutinene mine også. Jeg er ikke sikker egentlig, barndommen min var mye preget av smerte i form av angst og spiseforstyrrelser, så jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker stort av det.
Sakte men sikkert ble jeg tynnere, og mer bevisst på hva jeg spiste. På skolen snek jeg meg unna det meste, men hjemme tror jeg at jeg spiste godt – selv om mye var kuttet ut. Herfra gikk det bare èn vei, og når jeg begynte på ungdomsskolen begynte også treningen. Stallen, løping eller rulleskøyter til og fra stallen de dagene jeg ikke ble kjørt dit og løping på turstiene vi har her.
På ungdomsskolen sørget jeg for å spise litt de fleste dagene, spesielt godteri for å ikke vekke mistanke hos noen. Jeg var ikke klar over at jeg på denne tiden hadde anoreksi, men jeg visste at det ikke måtte oppdages at jeg trente mye og spise altfor lite. Jeg var på skolen, dro i stallen og sov. Vennene som jeg endelig hadde begynt å få var ofte sinte på meg og utestengte meg i perioder, nettopp fordi jeg ikke hadde tid til de. Tenk det, mobbeofferet fikk endelig noen få venner – men valgte de bort til fordel for å mishandle sin egen kropp. Logisk, Liz, logisk.
De aller verste periodene jeg har hatt med tanke på anoreksien var fra sjetteklasse til niende, og fra første klasse på videregående til høsten 2011. Etter høsten har jeg hatt små perioder hvor det har vært fryktelig vanskelig og jeg har vært langt nede, men jeg ligger likevel ganske jevnt på «ok». Jeg har et bilde, skolebildet fra syvende klasse, som viser hvor fryktelig jeg hadde det. Jeg har ikke turt å vise det på bloggen før, og jeg vet ikke om jeg tør det nå heller egentlig. Jeg så rett frem forjævlig ut. Kanskje jeg tør en dag..
Den beste perioden jeg har hatt med tanke på anoreksien, var sommeren 2010. Jeg veide 45 kilo, som fremdeles er det meste jeg noen gang har veid, og var fornøyd med kroppen min. Nå vil jeg opp til 45 kilo igjen, og det er altså målet mitt til sommeren – om jeg skal våge å ha et mål.
Jeg er visst normal likevel
Jeg fatter ikke hva som var i veien med meg tidligere, jeg trivdes jo faktisk med å være syk! Når noen spurte hvorfor, forklarte jeg det med at det var deilig å være sløv og føle på at man ikke må gjøre noe hele tiden.. Vel, det har forandret seg. Jeg har vondt i hele kroppen, stemmen er ødelagt, hodet verker, halsen har kjøpt inn sandpapir til den store gullmedalje og feberen gjør det uutholdelig med å fryse og være altfor varm samtidig. Jeg har offisielt blitt normal, i alle fall på den fronten. Jeg liker ikke å være syk lenger, og skal fra nå av være flink til å ta solarium, drikke appelsinjuice og holde meg unna alle med det minste tegn på forkjølelse. Eller noe i den duren.
Når jeg har drukket opp teen og gjort unna litt mer bloggjobb, skal jeg krype ned i sengen til pusekatten Smule (og Poppy, som ikke fikk bli med på bilde denne gang) og lese i boken jeg holder på med for tiden. Begynte i går, og er godt over halvveis. Da vet man at skriveferdighetene til forfatteren er god! Om ikke mange timene må jeg komme meg av gårde til stallen, og akkurat det gleder jeg meg virkelig ikke til. Med en stemme som omtrent ikke eksisterer, og en kropp som overhodet ikke vil annet enn å sløve, kommer det mildt sagt til å bli.. Utfordrende. Jeg er jo ikke i stand til å ta vare på hesten fra før av (uten influensa, mener jeg), så nå får jeg trylle frem superkreftene mine fra ingensteder. Ønske meg lykke til, da?
Edit: Sovnet, og våknet nå. Deilig.
Har du noen tips som kanskje kan gjøre meg frisk litt kjappere?
Jeffrey Campbell Lita
Jeg tar vel ikke feil når jeg vedder på at jeg ikke er alene om å ønske denne samlingen? Åh, hadde det ikke bare vært andre ting å spare pengene til (jeg mener, fullstendig uviktige ting i forhold til Lita-sko, som sertifikat og boligsparing..). Jeg vil ha!
Hva syns du om disse skoene?
Oppdatering fra sykesengen
Jeg har null sjanse til å sovne what so ever, så da får jeg gjøre nok et forsøk på å ordne døgnrytmen min. Den må jo bare falle på plass snart, og nå som jeg er syk trenger jeg virkelig mer rutiner på det meste. Kroppen verker, jeg hoster i ett sett, halsen er vond og feberen kommer og går – flott! Merkelig nok er jeg ikke spesielt sløv, og nesen min fungerer helt fint. Det verste jeg vet med å være syk, er at nesen enten er tett eller renner, det er mye verre enn feber, smerter i ledd og hosting til sammen altså! Så, jeg priser meg lykkelig for at den er helt normal – enn så lenge i alle fall.
Timene siden våknet har jeg brukt på å spille Sims (jeg har blitt heste-mester, wee!), spise, smøre meg inn med fuktighetskrem og slappe helt av. Et aldri så lite bildedryss fra syke»sengen»:
Ikke særlig mye å blogge om akkurat, men kjeder man seg så kjeder man seg. Det nederste bildet er bestevennene mine akkurat nå, selv om Marlboro’en egentlig føles mer som en fiende mot halsen min.. Hadde jeg orket, skulle jeg ha sluttet å røyke i dag. Rotet ut aske har jeg gjort også, enda godt det er noen timer til jeg skal til stallen – så har jeg en mulighet til å rydde og vaske skikkelig! Som dere ser, var jeg flink til å spise også til tross for en vond hals. Yey!
Har du noen planer for dagen i dag?
Syk
La meg igjen etter stallen (selvfølgelig, hadde egentlig ikke forventet annet), og våknet opp med sår hals. Det verker litt i kroppen også, spesielt i armene og tærne – av alle mulige steder. Mamma hadde det nettopp slik, men hun ble frisk etter tredje dagen, så får håpe det er noe slik med meg også. Jeg må jo ha Tassen selv, så jeg har overhodet ikke tid til noe sykdom nå..
Poppy trøster syke mammaen sin, han.
Jeg stod i alle fall opp etter noen deilige timer i drømmeland (bare så vidt en tur innom marerittenes verden, men resten var ganske behagelige drømmer), og fikk beskjed om at vi hadde byttet ut middagen mot loffskiver, reker og kakao. Deilig! Kunne bare ønske jeg var frisk i halsen, da hadde det smakt enda bedre enn det gjorde.. Jaja, det blir vel ikke så lenge til neste gang, tenker jeg!
Nå skal jeg snart forsøke å sove, før det blir opp til en ny dag i stallen i morgen.. Oppdaterer dere nok i morgen tidlig også, jeg!
Edit: Skrev innlegget halv åtte. Sovet, og stod opp nå – klokken er ti på to. GOD MORGEN!
Hva har du gjort i dag?
Snikksnakk
Da har jeg akkurat plassert rumpa i sofaen på rommet mitt, og her skal den få være fastlimt en stund. Fikk smisket meg til å bli hentet av A, så jeg slapp å vente i timevis på at pappa skulle bli ferdig på jobb – score. Får se om jeg ikke finner på et eller annet i løpet av dagen, jeg må virkelig klare å holde meg våken. Å legge seg i syv-tiden og stå opp klokken ni om morgenen er ikke til å anbefale, særlig ikke når den eneste søvnen du får er med mareritt.. Det blir vel bedre snart, tipper jeg. Det må det jo bare bli?
Ja, angående det innlegget jeg skrev i natt som noen av dere fikk med dere – jeg slettet det ikke fordi jeg skammer meg over den jeg er, men fordi det ikke virkelig er slik jeg har det. Med altfor mye på gang akkurat nå i tillegg til at tante uvelkommen er på besøk, så blir det jo bare slik noen ganger. Føler ikke at det er verdt å ha det liggende ute når jeg likevel ikke har det slik innerst inne. Jeg er virkelig glad, og jeg har det faktisk ganske greit. Litt ensomt innimellom, men slik blir det jo når jeg ikke har energi til overs for å komme meg ut for å være sosial heller. Da må jeg velge selv – utmattelse eller ensomhet. Sistnevnte er uten tvil mest behagelig.
Noe sier meg at «dagens stallantrekk» ikke hadde blitt særlig populært.. Haha, jeg aner ikke hva annet jeg skal legge ut, nemlig! Flere av dere har bemerket at jeg nesten aldri har bilder av meg selv, og det er av den enkle grunn at jeg overhodet ikke liker ansiktet mitt. Men – siden det er dere – skal jeg så absolutt bli flinkere til å ta bilder av meg selv likevel. Jeg er jo tross alt blogger.
Hva gjør du i dag, da?
Morgenfuglen selv
God morgen!
Nå skal jeg om kort tid ut i stallen til hesten min, etter knappe to timer med søvn.. Ikke særlig lurt å sitte våken hele natten når man forsøker å ha et liv i tillegg, bare for å ha det nevnt. Håper virkelig jeg klarer å la være å legge meg når jeg kommer hjem igjen, men det ser egentlig ikke særlig lyst ut for det. Jeg er skikkelig trøtt, og vet godt hvor mye den senga kommer til å friste når jeg kommer meg inn dørene etter en stund i stallen!
I går koste jeg meg med foreldrene mine og «Lillyhammer», syns den serien er skikkelig bra, jeg. Med brus i glasset og sjokolade på bordet kan det jo ikke bli bedre søndagskos!
Som sagt skal jeg i stallen i dag, men noe mer enn det vet jeg ikke. Tviler på jeg skal noe særlig annet enn å slappe av, kanskje lese litt (og sovne, kan nesten vedde på det). Trenger å være sosial igjen snart, så får se om jeg ikke klarer å ta meg sammen litt om ikke så altfor lenge. Hadde virkelig gjort seg med en halvtime i solarium, nemlig!
Hva skal du i dag, da?
Linnmin
Hei Linn! Du vet ikke at jeg har skrevet dette en gang, du. Tihi! Håper du leser dette før eller mens du sitter på skolen, siden jeg vet at du kan trenge en oppmuntring mens du tenker på kjedelige timer uten annen underholdning enn dine egne, usaklige tanker om å bli grevinne i England eller dikte opp Pòkemon-navn til oss og dyrene.
Først og fremst vil jeg begynne med å fortelle deg hvor utrolig glad jeg er i deg, og hvor heldig jeg føler meg som får ha deg i livet mitt. Jeg mener det, du gjør virkelig verdens verste dag om til en god en. Når du dukker opp med smilet ditt, og latteren når du blir overfalt av mine fire viltre skapninger som alltid blir så glad for å se deg. Når vi diskuterer alt ifra usakligheter til det mer viktige, og måten vi kan hoppe frem og tilbake mellom disse på.
Noe av det jeg setter størst pris på med deg, er ærligheten din. Enten du mener jeg burde begynne å tegne øyenbryn i tillegg til å nappe de (tusen takk forresten, jeg ser mye freshere ut nå som jeg har lært det, haha!) eller du mener jeg er på villspor når jeg forteller hva jeg ønsker der og da (selv om jeg ikke alltid hører på deg, og ender opp med å bli ødelagt ett lite øyeblikk). Du er den jeg alltid kan stole på, og alltid regne med. Du er en av de absolutt viktigste personene i livet mitt, og en av de første jeg hadde skrevet opp på listen over de jeg aldri vil oppleve å leve uten. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten deg, jeg!
Når vi begge er opptatt med hvert vårt, jeg med stallen og du med skolen, eller tidligere jeg boende i byen uten muligheter til å treffe deg særlig ofte, er det akkurat som normalt når vi møtes igjen. Om det er stille (ok, når skjer egentlig det?) finnes det ikke kleint, og det kommer fra hun som opplever pinlig stillhet med seg selv om hun ikke har på vasken når hun tisser, liksom. Haha! Poenget mitt er at du er min aller beste venninne, og det har du vært noen år. Helt fra den gangen vi plukket rosa roser og pyntet så fint på «feststedet» vi hadde som yngre, eller den gangen vi lekte «nødt eller sannhet» på fotballbanen her ute, hvor vi alle serverte altfor mye informasjon om oss selv. Tider!
Selv om vi har kjent hverandre lenge, fra den tiden begge gikk igjennom utallige faser på en og samme uke, finnes det ikke spor av å ha vokst fra hverandre. Jeg tror vi vokser med hverandre, jeg. Når vi ender opp på eldresenter skal vi mimre tilbake til gamle tider, og skape sjokkerte munner og himling med øynene på alle rundt oss. Vi har, og kommer til å ha enda mer, sykt å snakke om når den tid kommer, nemlig.
Når jeg driter meg loddrett ut i dumme avgjørelser jeg overhodet ikke skulle ha tatt, er du den første jeg ringer – og du er den første som dukker opp på døren for å trøste meg. Nå skal jeg ikke gå nærmere i detaljer på grunnen til at det skjedde sist, men du vet vel hva jeg mener. Når jeg whiner som et lite barn, og du og Hallvard forsøker å trøste meg samtidig som dere ler av dumskapene mine. Haha, jeg måtte le jeg også – og alt gikk bra med en gang.
Jeg har aldri, ikke en eneste gang, hørt deg si «skjerp deg» eller «ta deg sammen» når jeg har behov for å snakke. Enten det gjelder angsten jeg var plaget med tidligere, anoreksien eller noe helt annet. Selv om du ikke kan forstå nøyaktig hvordan jeg har det, er du likevel en helt fantastisk støtte som ikke kan minnes om noe annet. Det er som om du vet hvordan jeg har det, ikke fordi du har vært igjennom det selv, men fordi du kjenner meg så godt at du vet likevel.
Jeg kunne ha fortsatt i en evighet, men jeg vet at du irriterer deg grønn hver gang du må lese en hel Bibel av et innlegg, så derfor avslutter jeg med å si at jeg er forferdelig glad i deg – og at du er dømt til å måtte holde ut med meg til vi dør av alderdom. Helst likt, jeg vil verken leve videre uten deg eller oppleve hva nå enn som skjer etter døden før deg.
Ilu, gull!
Før jeg ble syk
Jeg skal komme med innlegg om hvordan jeg ble syk, hvordan jeg har forandret meg over årene også videre – men i dette innlegget vil jeg dele bilder dere aldri har sett før. Bilder av meg som glad, lykkelig, energisk – og frisk.
Åherreguuud, som jeg smelter av dette bildet! Se på Hallvard, da! Gullklumpen!
Skolebildet i førsteklasse, jeg var skikkelig stolt over at jeg hadde mistet en tann husker jeg! Haha, herlig.
Her var vel Hallvard ett år og jeg tre, tror jeg? Dette er vel det siste bildet hvor Hallvard er mindre enn meg. Runde og gode begge to!
Dessverre ble jeg spiseforstyrret som femåring, og selv om jeg helt sikkert har flere bilder av meg som frisk finner jeg ikke disse akkurat nå. Jeg skal snart begynne på et innlegg hvor jeg viser første tiden som syk, jeg blir målløs av forandringene selv..
Var vi ikke søte, vel?
Det andre irriterer seg over med meg
Nå har jeg ikke tenkt til å gjøre hele innlegget negativt – men heller realistisk. Når man skriver en offentlig blogg er det jo enkelt å fokusere på det som er positivt med seg selv, mens jeg selv ønsker å fokusere på «hele pakka». Dette er min blogg, og omtrent hele livet mitt dere sitter og leser på akkurat nå. Da kan dere jo like gjerne få vite hva mine kjære irriterer seg over med meg! Alt som står her er punkter jeg forsøker å forbedre meg på, selvfølgelig.
● Jeg er elendig på å svare på telefonen.
Enten har jeg lagt den fra meg på et annet rom, eller så har jeg rotet den bort. Noen ganger er den på lydløst også. Saken er at jeg svarer på rundt hver tyvende gang noen ringer meg, haha.. Når jeg får meldinger svarer jeg når jeg ser den, men så var det jo når det blir.. Huff. Den er altfor ofte avslått også. Jeg fatter egentlig ikke hva jeg skal med telefon i det hele tatt.
Min fine «telefjong». Den bare ser «godt brukt» ut, den er det egentlig ikke.
● Jeg er fryktelig naiv.
Dette misliker jeg sterkt selv også. Jeg er selve talsperson for ærlighet, så at noen lyver faller meg rett og slett ikke inn.
● Jeg er meget ustrukturert.
Jeg tror jeg spør mamma fem ganger hver dag hvor noe ligger.. Huff! Jeg aner virkelig ikke hvor jeg gjør av ting (med mindre jeg har lagt det på mitt eget rom, her har jeg fullstendig kontroll).
● Jeg gjør det senere.
Også får man inkassovarsler. Need I say more? En blanding av dette og at jeg er fryktelig ustrukturert, fører gjerne til flere inkassovarsler og andre konsekvenser, ettersom jeg glemmer av alt mulig rart.
● Jeg blir lett distrahert.
«Går du ut med hundene før du setter på oppvaskmaskinen, og deretter mater kattene?». Vel, så husker jeg bare en av tingene. Om jeg spør hvor noe ligger, og mamma sier «i kjøkkenskuffen, forresten – hundene dine har fått mat, så det trenger du ikke å tenke på» så glemmer jeg både hva det var jeg lette etter, og hvor mamma sa det lå. Liz i et nøtteskall!
● Jeg er dyreelsker nummer 1!
Derfor har jeg fire hunder, tre katter og en hest. Ser jeg et dyr som ikke har det så godt eller som trenger et hjem, klarer jeg ikke å la være å ta det med hjem for å se om det går overens med flokken min. Det eneste dyret av alle vi har som foreldrene mine har vært enig i å gå til anskaffelse av, har vært Poppy. Tihi! De andre er selvfølgelig elsket likevel, av oss alle.
Så, noe du kan kjenne deg igjen i? Hva irriterer andre ved deg?
Vil du ha en bloggvurdering?
Det eneste du trenger å gjøre for å få en bloggvurdering, er å legge igjen svaret på dette spørsmålet:
Hvordan fant du frem til denne bloggen?
Du får bloggvurderingen som kommentar på din blogg.
