Bokomtale: Fiji Kitsune
Dagen den mystiske Epsilon helt uten videre dukker opp i dragestallen, er dagen livet til den unge dragetemmeren og ninjaen Fiji Kitsune snus på hodet. Hvor kom Epsilon fra? Hvem er han? Og hva gjør han her? Selv påstår han at han kommer fra en annen verden, men vet ellers like lite som Fiji. Nå må de to, sammen med Fijis bestevenninne Sunalei, prøve å finne svar på alle spørsmålene. Men jo mer de finner ut, dess mer går det opp for dem at dette bare er en liten bit av et enormt puslespill som brer seg over flere land og flere dimensjoner. Og dette kan i verste fall bety døden, ikke bare for dem, men for opptil flere verdener..
Jeg, som har lest så få fantasibaserte bøker at det er en skam, var skeptisk til å skulle lese denne boken. Normalt sett er det bøker tatt fra virkeligheten/evt. virkelighetsnære bøker jeg foretrekker, men denne boken snudde det hele på hodet. Jeg elsket den, rett og slett. Så utrolig godt skrevet fra begynnelse til slutt og med en så enorm innlevelse fra forfatteren at det er umulig å ikke bli revet med. Jeg klarte rett og slett ikke legge den fra meg! Det er sjelden det blir slik med en bok, sist jeg opplevde akkurat det var med «Boken om Christoffer» – og der sier grunnen nesten seg selv. Forfatteren skriver utrolig godt, det er nesten som om hun bare skriver uten å vite selv hvordan boken vil ende noe som igjen fører til at hun selv viser en enorm spenning til denne boken. Jeg elsker den, rett og slett. Jeg kommer uten tvil til å lese den igjen – og det skjer omtrent aldri.
Boken får du kjøpt HER.
Produktet er sponset, men det er fullt og helt ærlige meninger.
Bokomtale: Mot nordavinden
I Mot nordavinden møter vi Emmi Rothner og Leo Leike. De møtes i den virituelle verden en dag Emmi ved en feiltagelse sender en e-post, som var ment for noen andre, til Leo. Og dermed er det egentlig gjort. De to starter en e-postkorrespondanse som går over lang tid, og som etter hvert betyr mye for dem begge. De er begge flinke til å uttrykke seg, og e-postene fra den andre blir for dem begge etterhvert dagens høydepunkt. De får varme følelser for hverandre og ønsket om å treffes blir stadig sterkere.
Dette er en usedvanlig kjærlighetsroman hvor en av vår tids kommunikasjonsformer blir satt under lupen. Vi vet at mange i dag lever sitt liv på Internett. Går det an å holde den virituelle og den verden som vi faktisk lever i adskilt fra hverandre? Hva skjer når to som har møttes via Internett møtes i virkeligheten? Og hvor går grensen for utroskap?
Dette er en velskrevet, lettlest og underholdene bok, noen ganger morsom og noen ganger irriterende. Men framfor alt er den klok og tankevekkende.
Dette er en fryktelig lettlest bok, og veldig spesiell ettersom den er utelukkende mail-sendinger frem og tilbake. Det tar fort å lese igjennom hele boken, og er nok den boken jeg har lest raskest av alle bøker jeg har lest – til tross for at den har 204 sider. Som sagt er den veldig lettlest, og perfekt å slappe av med på sofaen. Jeg stortrivdes gjennom hele boken, selv om den på mange måter var frustrerende også. «Hvorfor sier du ikke det? Hvorfor gjør du ikke slik?!» var det ikke sjelden jeg sa til meg selv/boken.. Haha, levde meg i alle fall inn i den.
Karakter: 4 (1 er dårligst og 6 er best)
Bokomtale: Jeg tenker nok du skjønner det sjøl
Christoffer Kihle Gjerstad ble bare åtte år. Først fire år senere ble stefaren dømt for å ha påført gutten skadene han døde av. Moren er fremdeles under politietterforskning for medvirkning. Hva får voksne til å mishandle et barn til døde? Og hva gjør at verken den nærmeste familien, skolen, helsevesenet, politiet eller andre offentlige instanser skjønner hva som skjer – før det er for sent? «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl», svarte Christoffer alltid når han ble spurt hvor alle skadene kom fra. Det vil du også gjøre når du har lest denne boka.
Dette er uten tvil den jævligste boken jeg har lest i hele mitt liv. Tårene var aldri langt unna, og for hver andre side jeg leste måtte jeg se på fremsiden av boken, og inn i øynene til den nydelige lille gutten, for å klare å innse at det faktisk er en sann historie. Å ha det i bakhodet gjennom hele boken, gjorde det mye verre. Jeg har lest både «Regines bok» og «Idas dans», men ingenting slår denne boken. Helt uvirkelig, og så ufattelig. Når jeg snakker om denne boken er det vanskelig å skulle snakke om den som en bok fremfor en grusom hendelse, men for å gjøre mitt beste er dette en utrolig godt skrevet bok. Språket er på noen måter gjort over fra «perfekt bokmål», men er likevel en svært godt skrevet bok. Fortellermåten og i det hele tatt sammensetningen av boken er helt utrolig, forfatteren er virkelig dyktig. Jeg anbefaler denne boken til alle voksne mennesker, selv om det uten tvil kan bli for vanskelig for de som selv er foreldre å lese denne. Karakteren er uten tvil 6 (1-6 hvor 1 er dårligst og 6 er best).
Bokomtale: Det beste i livet
Etterkrigstidens New York er en boblende gryte av framtidstro og modernitet. Unge kvinner fra fjern og nær hører storbyen lokke. Deankommer i tusentall, på flukt fra trykkende småbymentalitet og med en drøm om et glamorøst liv i frihet, eleganse og luksus.»The Big Apple»er redningen ogeventyret! Boken forteller historien om et knippe unge kvinner som faller for New Yorks forbudne frukt. De mister sin uskyld, og vi følger dem når oppvekstens naivitet blir revet bort. Møt Caroline som oppdager at arbeidet på bokforlaget passer henne bedre enn å være husmor, April som bytter rolle fra gudsord fra landet til utsvevende skjønnhetuten å forstå konsekvensene, og skuespilleren Gregg som elsker feil mann altfor mye. Det beste i livet er en klassiker fra 1958 og en av de første moderne kvinneromanene!
Jeg liker svært godt skrivemetoden i denne boken, men det kan fort bli mangel på bruk av komma fremfor ordet «og» (eksempel: «jeg og hun og han og det», for å si det på den måten). Dersom du klarer å ikke la deg irritere av det, blir boken en flott leseropplevelse dersom du ønsker en skikkelig lettlest jentebok. Det er ikke tungt stoff på noen måte, og flott å koble helt av med. Det er nok ikke en bok som lar seg sitte igjen tenkende, og som sagt er den skikkelig «jentete».
Kastet jeg bort tiden på å lese denne boken? Nei, absolutt ikke.
Var slutten skuffende? Nei.
Var det vanskelig å legge fra seg boken? Nei, egentlig ikke. Jeg leste den mest for å koble av, det var ingen gripende spenning eller lignende.
Karakter fra 1 til 6 hvor 1 er dårligst og 6 er best: 3.
