Jeg <3 Vigra
Etter stallen i dag var været fremdeles upåklagelig, så jeg tvang med meg Tipo ut på tur. Et lite stykke utover turstien vi har like i nærheten av huset mitt, møte vi min søte barndomsvenninne og hunden hennes – Lucky – som hun faktisk fikk med oss for et par år siden. Han var den ene valpen fra kullet Troika fikk, og navnet gav jeg ham siden han hold på å dø, men med et kaldt hode og varmt hjerte for dyr, fikk jeg ham tilbake til livet. Herlig å se de igjen, begge to. Nå har hun flyttet tilbake til der hun bodde når vi var bestevenner, så det skal overhodet ikke være vår siste tur sammen! Herlige jenta, synd jeg gjorde så mange feil i gamledager.. Jaja, det finnes vel ingenting tid og tålmodighet kan ordne.. Nok om det.
Når hundene absolutt skulle bade (selv om det ser ut som om jeg tvang Tipo uti, haha! Mynde-style!), kunne jeg jo ikke være noe verre selv. Vassing på meg, vel og merke. Lucky var vel den eneste som la på svøm, men så er han jo labradorblanding – så det var overhodet ikke uventet. Vannet – og luften – var selvfølgelig varmt nok til det, og når de fikk løpe av seg i sola etterpå var det bare skjønt for oss alle. Ja, som overskriften sier; jeg elsker Vigra! Åh, vakreste stedet på jord.
Hva syns du om bildene? Husker dere som har lest bloggen min lenge, Lucky?
My everything
God morgen!
I dag var klokken nesten halv elleve når kroppen var uthvilt, får håpe det ikke blir noen vane å sove så lenge. Kanskje ikke så rart, gårsdagen var rimelig aktiv til tross for fridagen! Startet med styrketrening (førti sit-up’s og en hel rekke øvelser for lår og legger som jeg har funnet på selv) før det bar ut på tur med verdens beste Poppy. Vi gikk først «dit» og satt der til angsten gikk over, før vi gikk videre. Turen tok noen timer, og med influensaen som fremdeles ikke har sluppet taket i meg ble jeg utrolig sliten. Men det er verdt det. Lange turer med Poppy er det beste i hele verden. Det hjelper mot alt. Før vi dro tok jeg noen bilder av alle hundene som lekte seg på plenen, så det er det eneste jeg har å vise i dag:
Tipo med en pinne. Fikk nesten litt lyst til å være rasistisk mot hunderasen hans og skrive «han trodde vel det var broren», hihi. Hva kan man si? Whippet er en spesiell rase!
Det finnes ingen vakrere, godere, snillere eller bedre i hele verden, enn det du ser på dette bildet. Poppy er hele min verden, mitt alt.
Hva gjorde du i går? Og er ikke hundene mine helt utrolig vakre?
Endelig vår!
Jeg håper virkelig været holder seg slik, og at jeg slipper å se et eneste snøfnugg før desember måned! Er dere ikke enige? Selv om jeg er syk måtte jeg ta turen ut litt, og hva er vel bedre enn å ta med seg Tipo? De siste dagene har han vært umulig å få med på tur, det eneste han gjør når vi først har kommet seg ut er å klage – bare fordi det regner. Tok noen bilder på plenen vår før vi gikk en lang og fin treningstur.
Huset mitt, forresten. Rommet mitt ser du nederst til venstre – de tre vinduene på rad.
Har dere like herlig vær som oss i dag?
Babyfeber
Som dere vet fikk jo min eldste bror sitt tredje barn den første januar, og endelig kom de på besøk til oss! Hihi, jeg fikk mast meg til at både svigersøs og de to små tantebarna mine skulle komme når Sandra skulle bli hentet, siden jeg ikke har fått hilst på lille gutten ennå. Tante’s lille gull! Han begynte å gråte, men stoppet med èn gang jeg tok ham.. Tnawh!
Verdens beste mamma (min mamma) sammen med barnebarna Karoline og Knut-Inge.
Mom <3 Dad = Me står det på søteste body’en, hihi!
Meg, mammaen min (bestemor til barna), Knut-Inge, Sandra og Karoline.
Knut-Inge, tante Liz og Karoline. Jeg kler det litt, ikke sant?
Holde hånda til tante, nawwwh!
I rest my case, my work here is done! Fjortisjenta mi!
Karoline passer på at Sandra holder ham skikkelig, hihi.
Hahaha, evig bra! «‘cuz Im a fjortisgirl»
Mammaen min til meg: Åhh! Dette kledde du! Kan du ikke få en sånn?
Er han ikke bare helt fantastisk nydelig?
Photoshoot med Hallvard
Når man kjeder seg, finnes det noe bedre enn å leke seg litt med kameraet? Lillebror og jeg hadde det i alle fall kjempegøy! Enjoy! Og for å spare dere for alle spørsmålene som alltid kommer når jeg blogger om Hallvard: han er singel, atten år, flytter i egen leilighet i Ålesund om ikke så lenge, elsker tatoveringer og er langt ifra så bad som han ser ut. Noe mer? Han liker oppmerksomhet.
Jeg er veldig glad i lillebroren min, jeg!











































































































