Denne helgen har jeg planer om å ta det helt med ro. Har kjøpt inn massevis av godteri og Pepsi Max, så det skal nok ikke være så vanskelig å unngå høye hæler, bambivipper og alkohol i kveld! Har fått nok av fest for en stund, det er i alle fall sikkert.

Ellers merker jeg godt at det å selge hesten min er og forblir utrolig vanskelig. Buksa på bildet ble kjøpt når jeg gikk i syvende klasse, og var elleve år gammel. Bildet ble tatt for et par dager siden. Haha, ganske sykt at jeg – som tyveåring – passer i klærne jeg hadde for ti år siden. Et hint til at jeg burde kjempe til tross for at jeg ikke har den konkrete grunnen (hesten min) til å fortsette kampen, egentlig. Har ikke turt å tråkke på vekten på evigheter, men det må gjøres snart. I kveld, da skal jeg gjøre det. Eller i morgen tidlig. Når jeg er klar for det.

Hva har du gjort i dag? 

Ikke greit å ikke være vant med bånd, nei!

Her ser dere hvor lyst og fint det egentlig var – solen tittet frem! Dessverre har jeg blitt mer avhengig av skikkelig kvalitet på bildene, så ISO’en ble skrudd ned på 200 etter at dette bildet ble tatt.

En liten pause mens han ventet på at ballen skal bli kastet. Her ser dere at kroppsspråket skal være fullstendig rolig før jeg kaster ballen.

Ballen var i alle fall hysterisk morsom, helt til jeg klarte å kaste den inn i et kratt. Jaja, da ble det trening med godbiter i stedet!

Kontakttrening.

Pene gutten til mammaen sin! Hihi! Jeg har i alle fall ikke whippet for at han skal være en pyntedukke, det kan dere vel se på den rene, fine pelsen hans.. Er så glad for at han er «selvrensende». Er ikke lenge siden vi kom inn døren, og han er allerede hvit i pelsen igjen, yey!

Nå skal jeg gi alternativ nummer to, lese i blad, et forsøk til før det blir bloggjobb en liten stund tenker jeg. Deilig å slappe av litt, blir jo sliten av å vandre rundt i myra!

Hva syns du om bildene? Er ikke Tipo vakker, vel? 

Bare det å skulle dra i stallen nå, de siste dagene før han reiser, kommer til å være et sant helvete. Å høre de glade vrinskene hans, kjenne den silkemyke mulen i ansiktet mitt og få små dytt i siden av gullklumpen som forlanger kos.. Han vet ikke at jeg har sviktet ham, han vet ikke at jeg ikke var flink nok for hans skyld. Den glade hesten har ingen anelse om hva som er i ferd med å skje, selv om han kjenner salte tårer i manen sin. Herregud, så grusomt dette er.. Jeg finner ikke ord.

Selv om jeg har det vanskelig, velger jeg å fokusere mer på bloggen. Jeg kommer til å blogge som normalt fra nå av, så godt jeg klarer, og vil fokusere på det å drive en blogg. Det betyr ikke at jeg ikke har det vondt, men at jeg trenger å få tankene over på noe annet også. Tassen er alltid i tankene mine, men med bloggen har jeg en herlig mulighet til å dytte det litt unna også – i alle fall for noen minutter. Ellers vil jeg takke alle som støtter meg i dette valget, og alle de herlige kommentarene dere kommer med. Vet dere, jeg hadde ikke klart dette uten dere. Tusen takk.

Hva er det vanskeligste valget du noen gang har tatt? Har du tatt farvel med et dyr noen gang? 

Her har jeg – mystisk som jeg er, retusjert bort navnet til Verdensfineste. Dette var de tatoveringene han tok på leggen, haha.

Uh-ooohhhh! Ser ikke ut til at jeg får ha Verdensfineste for meg selv, nei! Kjerringa fikk en saftig blåkul etter dette bildet, haha. Neidaaa!

En note på fingeren. I tillegg til denne står det også «Party» langs lillefingeren på samme hånd.

Herregud, tenk at han tatoverte på seg navnet på tre av kompisene sine, en usaklig smiley, en note, «Party» og navnet på båten han jobber på. Det er faktisk ganske sykt, egentlig. Huff! Jeg forlangte at Verdensfineste skulle tatovere «Lizbethosnes.com» på rumpa, og siden han gikk med på det får han vær så god gjøre det også. Ikke at jeg tror han husker det, men gjett om jeg skal minne ham på det!

Ellers må jeg quote en annen kompis av oss, som forlangte at Andy ble litt lenger utover natten; «Du, det er faktisk bare natt til syttende en gang i året!». Hahahaha, jeg lo godt av ham når jeg forsøkte å pipe frem i latterkrampen at det faktisk er en «natt til syttende» hver eneste måned.

Nei dere, dette var uten tvil en rimelig syk kveld! Håper jeg ikke er alene om å ha en nokså gal vennekrets? 

Hva gjorde du natt til syttende mai? Og hva har du gjort i dag? 

17. Beskriv henne med 5 ord?
Glad, søt, omtenksom, ærlig, og vimsete!

18. Hva minner deg om Liz?
Det første jeg kom på er når noen sier «duuuuh..» med sytete stemme. Det gjør hun alltid når jeg er frekk med henne!
(Liz tar ordet: Ikke så rart at det var det første du tenkte på, med tanke på hvor ofte det skjer! Tihi!)  

19. Hva tenker du når du ser henne?
Jeg vet ikke hva jeg tenker, har aldri tenkt over det :)

20. Hvor stolt er du av henne?
Jeg er utrolig stolt! Det går ikke an å sammenligne henne med den hun var for noen måneder siden, hun har kommet seg så utrolig mye lenger. Og det at hun fremdeles går dagen i møte med et smil, stort sett, er helt utrolig..

21. Hva er det beste minnet du har med Liz?
Det kan jeg nok ikke fortelle, men Liz vet hva jeg sikter til :) Er nok da jeg har vært stoltest over henne også :)
(Liz tar ordet: Awwhh.. Hva skulle jeg vel ha gjort uten deg?) 

22. Hvor mye betyr hun for deg?
Hahaha, kunne ofret begge tomlene og forhuden min for henne! Nei, ikke skriv det! Mer enn det kan måles i penger i alle fall! :)
(Liz tar ordet: Tehehehee, har du først sagt det, så får du stå for det!) 

23. Hva er ditt største ønske for henne?
At hun får den fremtiden hun vil ha!

24. Hvordan ser du for deg Liz om noen år?
At hun er langt på vei til å overvinne anoreksien, og at hun lever et tilnærmet normalt liv.

25. Hva tenker du når du sier «ha det» til henne, etter du har vært med henne?
«Faen så sulten jeg er!»
(Liz tar ordet: Haha, for det første kan den mistolkes – og for det andre er jeg da flink til å mate deg jeg?! Ritz-kjeks med ost <3)

26. Når møtte du Liz for første gang, hvordan var det?
Husker at vi var ute på en kjøretur sammen med to kompiser og Hallvard mens vi drakk, men mer enn det husker jeg ikke, eller jo, husker forresten at vi stoppet utenfor leiligheten hun hadde med eksen, og at Hallvard sa at det ikke var bra om han så oss utenfor der, haha!

27. Hva er Liz i dine øyne?
Hun er et menneske?  Dafuuq?
(Liz tar ordet: Også er jeg søt, snill..?) 

28. Hvis du kunne tatt vekk en vond ting i livet til Liz, hva ville det vært?
Djevelen, helt klart!

29. Hvor mye tid bruker du på å tenke på Liz?
Tar ikke akkurat tiden på det, men tenker på henne ganske mye :)

30. Har dere det bra når dere er sammen?
Tenker ikke over det når jeg er sammen med henne, når jeg er det har jeg ingenting å klage på!

31. Hva synes du om smilet og øynene hennes?
Smilet hennes smitter, vanskelig å ikke smile når hun gjør det! Og øynene er dritfine.

32. Hvor viktig er det for deg at hun er glad?
At hun er glad gjør meg glad, så klart er det viktig!

33. Hva synes du om latteren hennes?
Latteren hennes er søøøøt! :)

34. Hva synes du om at hun skriver så åpent på bloggen sin?
Har ingen mening om det egentlig, er hun som velger det :)

35. Hvis du kunne gjort hva som helst og vært hvor som helst i hele verden sammen med Liz, hva hadde dere gjort og hvor hadde dere vært?
Ehm.. Ei solseng på Bali og blitt svidd?
(Liz tar ordet: Haha, er vel ikke så langt unna det vi pleier å gjøre når vi er andre steder enn hos meg? Solariuuuum!) 

36. Tror du at du alltid kommer til å være der for henne?
Nei, men jeg prøver! :)

37. Ønsker du henne alt godt?
Dumt spørsmål, klart jeg gjør!

38. Sender dere mange meldinger til hverandre?
Ehm, i perioder?
(Liz tar ordet: Er vel for det meste på Facebook da, hihi! Der er det.. Hver eneste dag/natt i timevis, haha!)  

39. Hvis du kunne gitt hva som helst i hele verden til Liz, hva hadde du gitt?
Det har jeg null peiling på!
(Liz tar ordet: Hus, bil, hytte og flere hunder hadde vært en fin begynnelse, du!) 

Nå er det bare så vidt jeg klarer å spise, og morgenrøyken har fremdeles ikke fått forgiftet flimmerhårene (er det det det heter?). Hallvard kommer jo hjem i natt, og i morgen er det på med partyklærne, hælene og smilet.. Haha, spørs om jeg ikke bare må holde meg hjemme likevel. Ikke særlig lurt å gå ut med feber, det sa mammaen min.

Jeg trenger vel ikke å nevne hvor synd det er i meg nå? Hehe, neida, det går nok bra. Satser på at jeg blir i fin form om få strakser – for å gå ut med lillebror, det har jeg gledet meg i evigheter til å gjøre. Om jeg ikke blir noe bedre skal jeg vel komme meg ut likevel, tenker jeg. Det er tross alt ikke ofte han er hjemme, og når han er det er det bare snakk om maks et døgn! Ikke bra, ikke bra. Da lurer man seg heller unna litt sykdom.

Hvordan har du det for tiden? 
Hva skal du i dag?  

Saken er at jeg kunne ha gjort så utrolig mye mer. Kjempet hardere. Min egen forfengelighet, mitt sykelige behov for å spise lite og se ut som en strek, gikk foran alt. Å skulle være tynn, spise lite og mestre sulten var viktigere enn alt annet. Viktigere enn å være sosial, viktigere enn å hjelpe familien min – og nå; viktigere enn dyrene mine, som dere vet er siste stopp – det verste som kan skje. De er de aller viktigste i livet mitt.

Selv om jeg har verdens herligste stalljenter til å hjelpe meg, finnes det ingen andre muligheter enn å selge min dyrebare skatt. Jeg har visst det hele veien, men jeg har også visst at om jeg virkelig, virkelig, virkelig kjemper – kan jeg klare det. Et eller annet sted på veien gikk det galt, og nå finnes det ingen vei tilbake. Sykdommen har vunnet, for nå. Den har tatt et så hardt grep rundt meg at jeg sakte men sikkert kveles av den – og alle må lide for det. Min egen, fantastiske, herlige koseklump av en hest må lide for at jeg valgte en retning så til de grader feil i livet. Han fortjener bedre, så utrolig mye bedre enn å være med meg.

Jeg har vært egoistisk lenge nok nå, lenge nok til å ha nytt de siste månedene med ham til det fulleste. Lenge nok til å ha kjent vinden i håret der vi suser av gårde i galopp over hinderet. Lenge nok til å ha følt på frustrasjonen av å ikke få til det jeg prøver på, og den sanne lykkefølelsen av å klare det likevel. Jeg har pustet inn den søte lukten av hestepust, og jeg har sovet med ansiktet mot den myke, hvitaktige pelsen. Jeg har rufset i den søte manen som har vokst seg hakket for lang, og jeg har laget sideskill på panneluggen hans og fortalt ham kjærlig at han hører hjemme i et mindre heterofilt boyband. Jeg har revet meg i håret av frustrasjon, og jeg har kysset en silkemyk mule. Jeg har blitt møtt med de herligste vrinsk i verden når jeg entrer stallen, og jeg har fått utallige kyss på kinnet når jeg spør om «mamma kan få kos». Jeg har vært hesteeier til den beste hesten i hele universet. Og nå er det over innen kort tid.

Etter syv lange og fantastiske år, kan jeg ikke lenger tenke på meg selv – men på ham. Dette er uten tvil det vanskeligste valget jeg har tatt, det vet dere jo så mange ganger som jeg har gått frem og tilbake. Nå kan det ikke endres på, nå er det endelig. Og om jeg er sint, skuffet og lei meg? Selvfølgelig, men jeg har ikke andre enn meg selv å takke. Hvem vet? Kanskje jeg har lært. Eller kanskje jeg gir opp, nå som jeg ikke har annet å strebe mot. Jeg vet ikke, alt jeg vet er at dette aldri noen gang kommer til å slippe taket i meg.

Voillagårdens Gråtass, jeg elsker deg.

Jeg har i alle fall aldri noen gang kjempet så hardt for å bli frisk, som fra den dagen jeg innså at jeg hadde en mulighet for å kunne beholde ham. Jeg håper det teller for noe.

Emetofobi og alkohol: 
Å skulle drikke alkohol (som kjent har alkohol brekningsmiddel i seg, og det er ikke unormalt å bli dårlig av større inntak alkohol) når man har emetofobi, er utrolig skummelt. Fra jeg var svært ung (la oss ikke skrive alder her) kunne jeg drikke store mengder uten å kaste opp, fordi jeg rett og slett var dum og uvitende.

Når jeg etterhvert skjønte at man faktisk kunne bli dårlig av å drikke så mye som det jeg kunne finne på å gjøre, stoppet det helt opp. Jeg klarte ikke å drikke opp ett eneste glass en gang! Nå som jeg ble singel i oktober ble det derimot naturlig for vennene mine å «dra meg med» ut for å drikke og ha det morsomt, og sakte men sikkert begynte jeg å tørre å drikke mer. Jeg blir aldri «dritings» nå heller, men småfull kan jeg godt bli. Jeg vil ikke skrive hvor mye jeg syns er «trygt» å drikke da jeg ikke vil oppfordre til noe som helst, men det er i alle fall ikke så lite at det blir lagt merke til. Tidligere ble jeg «mobbet» av absolutt alle, fordi jeg ikke klarte å drikke mer enn to desiliter per kveld, haha.

Jeg har i alle fall lært meg selv å kjenne. Jeg drikker sakte, drikker ting jeg er sikker på at jeg tåler, spiser godt før og under (spiser potetgull mens jeg drikker alkohol) og er relativt forsiktig med å blande forskjellige typer alkohol (selv om det ikke er sjelden jeg starter med øl og vin som etterhvert som formen stiger, blir byttet ut med en sup ren sprit her, og en sup der..).

For å unngå å bli dårlig slutter jeg å drikke rund to timer før jeg drar hjem, og når jeg er hjemme drikker jeg først et glass med mye Nyco i, deretter flere glass rent vann. Drikker det sakte. Etter det snakker jeg med mamma (hun er som regel våken når jeg kommer hjem), helt til jeg merker at vi kan ha en normal samtale uten at jeg mister poenget i det jeg sier. Hun sier som regel ifra når jeg er fin nok til å kunne legge meg, og godt er det. Legger meg aldri, noen gang, mens jeg fremdeles er «i slaget», det tør jeg ikke.

Neste morgen har jeg som regel en del angst. Ettersom jeg spiser lite (og mesteparten av vannet du får i deg i løpet av en dag kommer av maten du spiser), blir jeg utrolig fort dehydrert av alkohol – og dermed kommer den kjente, og forhatte, fyllesyken. Dette ordner jeg med å slappe helt av, drikke en del vann (sakte!) og spise trygg mat. Noe av maten jeg spiser er tørre kjeks, potetgull, tørre knekkebrød, flatbrød og lignende, mat som absorberer magesyren. Jeg drikker også Nyco.

Drikker du alkohol? Noe du lurer på med tanke på emetofobien eller lignende? 

1. Sitt.
2. Dekk.
3. Stå.
4. Kom hit.
5. Bli.
6. Flau (gjemmer ansiktet i labbene)
7. Bamse (sitter på rumpa og tar opp labbene)
8. Gi labb.
9. Gi andre labben.
10. Gi begge labbene.
11. Vinke (vinker med ene labben)
12. «Kan du å snakke?» (bjeffer)
13. «Si mamma» (en slags knurring som formes som tostavelser, evt. to kjappe bjeff)
14. Si «Gla i dej» (en slags knurring som formes slik at det ligner på måten jeg sier det på)
15. Ta den!
16. Gå fremover, legg seg i dekk med meg et stykke unna.
17. På plass (setter seg ved venstre foten min, med kontakt)
18. Gå fint.
19. Fri (løper av gårde)
20. Høyre.
21. Venstre.
22. Opp trappa.
23. Ned trappa.
24. Stå på hodet (rumpa i været, ansiktet ligger på bakken)
25. «E du så leeeei deeej?» (Gråter)
26. «E du sjuk?» (nyser)
27. Finne mamma (da går han på rommet mitt, eller der jeg måtte befinne meg).
28. Gå å vekk han besten/onkel (Hallvard) ho besta/mamma osv.
29. «Må gjømme sej da» (gjemmer ansiktet i labbene)
30. «Kor han Poppy e henne?» (tar labbene bort kjapt og hopper på en måte opp for å si «her!»)
31. Finne pusen (går bort til nærmeste katt, noe han også gjorde for å finne vår døde, påkjørte katt når vi lette etter henne, og når Smule hadde falt ut av vinduet og var skadet – ganske greit å kunne!)
32. Gå til besten/besta/onkel/mamma/Tipo/Akira/Troika osv.
33. Riste seg.
34. Åpne dører.
35. Lukke dører.
36. Se hvem som kom (om det er noen vi kjenner blir han glad, om det er noen vi ikke kjenner så knurrer han)
37. Passe på mamma (legger seg beskyttende over meg og lytter)
38. Gå å legge seg.
39. Pass deg.
40. Auau (da rygger han unna det han snuser på)
41. Ken so gjor ditta da? *Peke på det som er der* (hvis ene hunden har revet ut søppel eller lagt fra seg en leke på gulvet eller noe, går han til den som gjorde det)
42. «Holde sej her» (går i nærheten av meg uten å gå for langt unna)
43. «Skal oss sloss?» (lekesloss, bjeffer og later som om han biter)
44. «Ikkje rør» (enten det er godbit eller noe annet, så rører han det ikke)
45. «Vær så god» (tar det jeg peker på).
46. «E du så glad?» (logrer)
47. «Hjelp mej!» (kommer bort til meg og setter seg ved siden av meg, for å markere at jeg trenger hjelp)
48. «Hente besten/besta osv» (løper til feks pappa, bjeffer, går mot der jeg er, tilbake til pappa, bjeffer osv – slik at pappa skal skjønne at han vil at han skal følge etter ham)
49. «Kor ho mamma e?» (når jeg gjemmer meg under teppe/dyne osv, graver han seg frem til meg)
50. «Skal du ver snill gutt?» (går helt rolig og slapper helt av)
51. «Va d godt?» (smatter)
52. «Ken so e beste mamman da?» (kommer til meg, og snuser meg i ansiktet, det gjør han også når jeg sier «ken so e gogutten til ho mamma da?»)
53. Gå på stua/kjøkkenet/soverommet osv.
54. «Vil du ha *noe han ikke kjenner navnet på*» (han rister på hodet)
55. «Vil du ha mat/godtbit/kos, noe han vet hva betyr» (han bjeffer)
56. «Æææssj» (spytter ut det han har i munnen)
57. «E du så skummel?» (lager klynkelyder for å vise at han ikke er det)
58. «Ken so e søtest i verden?» (legger seg på ryggen, smiler og vinker med labbene)
59. Hoppe over/igjennom ting («over» eller «igjennom» hinder eller lignende)
60. Krype (legger seg i dekk, og kryper av gårde mot meg – fra meg kan han ikke)
61. «Gå rundt» (om han får snuse i grøfta og går på andre siden av et tre eller noe, enn der jeg er)
62. «Rundt» (går i sirkel rundt seg selv)
63. «E der vann i vannskåla?» (går til kjøkkenet, er han vill når han kommer tilbake er det ikke det/lite igjen)
64. «Forsiktig» (tar maten forsiktig av hendene, lister seg forbi ting eller lignende – alt ettersom hva han skjønner situasjonen er)
65. «Mannen snill!» (han er skeptisk til menn, men når jeg sier at mannen er snill, logrer han)
66. «Kanin!» (hopper som en kanin bortover veien)
67. «Nå er det mat» (løper opp trappen og inn på kjøkkenet)
68. «Gå å spør han Besten i stedet» (høhøhø.. Om jeg ikke orker å lufte ham feks)

Mye av det, spesielt hverdagslydigheten og triksene vi gjør oftest (flau, stå på hodet, hoppe kanin med flere), kan han med barne håndbevegelser uten stemmen også. Passer fint om han skulle bli døv før han blir blind, eventuelt. Han kan helt sikkert mer enn det jeg har skrevet ned her også, men det er så mye jeg ikke tenker over før jeg ber ham om det/han gjør det selv, haha. Han er i alle fall en utrolig lærevillig hund, tror aldri jeg har brukt mer enn fem minutter på å lære ham noe – og da kan han det neste uke selv om jeg ikke terper mer på det. Ellers sier han alltid ifra om han er sulten, vil gå tur, må på do eller lignende uten at jeg trenger å be ham om det, da. Han har så tydelig språk, så det er lett å skjønne hva han vil!

Her er han flau, hihi. Smelter ethvert hjerte, eller hva?

Et eksempel på hvor enkel han er å forstå, er når han kommer bort og setter seg rett fremfor meg, og «boffer» litt. Da spør jeg hva han vil, og enten kneiser han på nakken mot kjøkkenet (= mat eller vann), eller så gjør han det samme mot døren. Her om dagen stod det et vannglass på bordet, og når jeg spurte hva han ville, tok han snuten nesten på glasset. Ikke vanskelig å skjønne at det var tomt for vann, hihi!

Er han ikke bare helt herlig?

Er du glad i sko?
Jaaa! Bitches loves shoes!

Hva er det aller beste med Liz?
Det beste med Liz er at uansett hvilket humør og form hun er i skal hun gjøre alt for å få andre i godt humør, og gir seg ikke før hun ser et smil på vedkommende.

Har du noengang vært skikkelig sur på henne?
Nei, det har jeg faktisk aldri vært!

Hva gjør du når hun ikke har det bra?
Da stiller jeg opp på døren med sjokolade og ferdigrøyk og snakker om alt fint.

Hvor mye snakker dere sammen hver dag?
Hmm, vi snakker sammen så og si hver eneste dag, mest på facebook, men hvor mye det må du spørre gudene om!

Hva er favorittmaten din?
Favorittmaten min er spaghetti, fløtegratinerte poteter og blomkålsuppe.. Kjære gud så godt det hadde vært nå! Mehehe

Hvordan går det med deg?
Det går ganske bra, enda bedre blir det den 20. juni når jeg skal skrike «God sommerferie bitches!» ååh, det blir en magisk dag.

Beskriv Liz?
Er det nå jeg skal komme med en sånn klisjègreier? «Det går ikke ann å beskrive henne, hun må oppleves!». Neida, joda – hun må faktisk oppleves. Liz er en absolutt fantastisk nydelig person og det gjenspeiles både i utseende og i personligheten hennes.

Hvordan ser du for deg fremtiden din? 
Nå har jeg nettopp kommet inn på skole til høsten, så er spørsmålet om det blir friår etter 3. året eller rett på høyskolen. Planen er i allefall å bli førskolelærer så for vi se hva som skjer etter det.

Hva er ditt høyeste ønske for Liz? 
Mitt høyeste ønske for Liz er at hun kommer seg ut av anoreksien og at fremtiden gir henne alt hun peker på!

Vet du hvem «Verdensfineste» er? 
Det er meg selvfølgelig! Ja, jeg vet hvem det er :)
(Liz tar ordet: Hahaha, egentlig når jeg skriver om andre her på bloggen, er det alltid Linn jeg mener. Det er egentlig hun som er både lillebror, Verdensfineste, Joanna, Poppy, foreldrene mine.. Alle, I tell you!!)  

Hva syns du om «Verdensfineste»?
Vel, jeg har vel mine meninger om absolutt alle inkludert «verdens»fineste» (mehehe, legg merke til hermetegnet «fineste») men tjaa… hva jeg syns… someone needs a bitchslap…. with a chair… neida! joda..

Om du kunne fjerne en ting i livet hennes, hva ville det ha vært? 
Den deformerte tåa på venstre fot.. Anoreksien selvfølgelig!
(Liz tar ordet: Heeyyy! Tærne mine er faktisk ganske søte!) 

Hva klarer du deg ikke uten i løpet av en vanlig dag?
Powernapen, jeg blir som en liten 3 åring i trass uten den forbanna powernapen!
(Liz tar ordet: Drit i å vedde om å hente en bjørnunge fra mammaen sin, jeg utfordrer DEG til å vekke Linn under powernap’en.. Så langt er jeg den eneste som har kommet ut av det i live, no joke)

Hva er det som gjør at Liz er bestevenninnen din?
Det som gjør henne til bestevennen min er at hun aldri, aldri dømmer meg etter hva jeg gjør, hun står like stødig ved min side uansett!

Hvorfor går du og Liz så godt sammen, tror du?
Jeg aner faktisk ikke, vi klaffet siden dag 1 og siden det har vi stått stødig som to fjell. Vi har den samme humoren og kan få en samtale om gress til å bli en samtale om grevinner i England! I love this person and always will!
(Liz tar ordet: Awww, så sant! Også hjelper det litt på at vi aldri, aldri noensinne, kunne ha falt for samme person. Ulik smak, så definitivt!) 

Hva syns du om eksene hennes?
HAHAHAHA! Eksene hennes ja… veeeel, de er jo.. noe for seg selv, det er sikker og visst. La oss bare si at jeg er glad for at de er eksene hennes :)

Beskriv en DU mener er drømmekjæresten til Liz? Ut ifra det du mener hun trenger osv.
Han MÅ la jenta gjøre som hun vil, han MÅ forgude poppy å alle de andre dyrene, han MÅ godta hallvard og meg, mehehe! Han må kunne ta seg av dyrene om Liz vil ut sammen med sine venner. Han må greie å få henne gjennom et angstanfall uten å melde seg ut eller freake ut selv. Han kan ikke stå i veien for hennes drømmer og han må støtte henne. Han MÅ også se bra ut (var jeg snill nå, Liz?)
(Liz tar ordet: Korrekt! Også må han ha muskler og tatoveringer! Og ja, muskler og tatoveringer er selve definisjonen av å se bra ut!) 

Kler hun best å være singel eller i et forhold? 
Liz kler det hun vil kle, skal jeg si deg! Hun forandrer seg ikke selv om hun har kjæreste men selvfølgelig synes jeg det er herlig å være sammen med Liz uten at noen skal henge etter henne ((:
(Liz tar ordet: Singel for life!) 

Har du sett henne gråte før? 
Det har jeg, heldigvis for henne ser hun like søt ut når hun gråter som når hun smiler!
(Liz tar ordet: Hahahhaa, som når jeg hylgråter samtidig som jeg sier «åååhhh, hvorfor fucker jeg det opp sånn? Men altså, det var verdt det da.. Neiii, det var det ikke! Åååhh, Liiiinn! Hva skal jeg gjøreee?») 

Har hun sett deg gråte før? 
Det har hun, uheldigvis for henne ser ikke jeg fult så søt ut når jeg gråter! Mwahaha :F
(Liz tar ordet: Det gjør du, det!) 

Vil du si at hun vet alt om deg? 
Liz er nok den eneste på jordkloden som vet alt om meg, så ja, det vil jeg så absolutt si.

Er hun en slik person man alltid kan komme til? Det virker slik. 
Det har du nok rett i, hun er akkurat en sånn person.
(Liz tar ordet: That’s my reason for livin’!) 

Hva føler du når hun sier at hun har gått ned i vekt, ikke vil spise osv? 
Jeg bruker som regel å se på henne med et strengt blikk når hun sier sånt, jeg liker det jo overhodet ikke men det er ikke stort jeg kan gjøre med det heller. Hun må ville det selv.
(Liz tar ordet: Linn er faktisk den eneste som overhodet ikke maser eller ber meg om å verken spise eller annet. Hun er der bare, og det i seg selv er nok til at jeg skjerper meg ti ganger mer enn om hun skulle ha sagt at jeg skal skjerpe meg..)

Syns du det er slitsomt at hun er syk? 
Jeg går ikke rundt å tenker på at hun er syk, så absolutt ikke! Når jeg vet at hun spiser lite og går ned i vekt blir jeg litt frustrert, men jeg føler aldri at hun er slitsom, nei!

Tenker du over at hun er syk? Med at hun er tynn eller noe sånt?
Som sagt; jeg tenker ikke over at hun er syk når jeg er sammen med henne eller snakker med henne. Jeg ser ikke på Liz som en syk person selv om hun er tynn og selv om jeg vet at hun faktisk er det.

Hva syns du om at hun er så åpen og ærlig på bloggen sin? 
Jeg synes bloggen er et fint opplegg for henne, hun elsker å skrive og bloggen er den perfekte plassen for henne, samtidig som hun får skrive får hun hjelpe dere der ute. Det eneste jeg er skeptisk til (noe hun vet også) er at hun legger ut om matinntaket, nettopp fordi jeg er redd for at det skal trigge andre.

Hvordan er hun i virkeligheten sammenlignet med den hun viser på bloggen? 
Jeg vil nok si at hun er seg selv på bloggen, alt kommer rett fra hjertet. Så klart, ett innlegg om dagen hennes reflekterer ikke i hvordan hun er som person – men dere får jo et innblikk!

Hvordan reagerer du når hun, når hun har angstanfall, bare vil dø? 
eg har snakket med Liz og fått henne gjennom angstanfall før, jeg skjønner som regel om det er angstanfall for det blir som å snakke med et barn. Jeg reagerer med å høre på hva hun har og si for også vri saken sakte men sikkert over til noe helt annet og med det kommer hun sakte tilbake til seg selv.
(Liz tar ordet: Dere ser hvorfor jeg absolutt elsker jenta, ikke sant?)  

Hvilke dyr liker du best? 
Husdyr må det nok bli hund og katt, villdyr er store kattedyr, rød panda og svaler, fuglene altså.

Syns du at hun bør få mer hjelp enn hun får? Evt. begynne med medisiner? 
Når jeg vet at hun har dårlige dager kunne jeg ønske hun selv vil ta i mot mer hjelp. Jeg vet at Liz klarer seg fint selv bare hun setter seg ordentlig i det og virkelig vil det selv.

Hva hadde du sagt om hun sa at hun ville begynne å trene nå? 
Jeg hadde for det første sagt at hun burde få matinntaket i sjakk, før hun kan tenke mer på treningen.

Kan du gjesteblogge snart? 
Savner dere meg? dumt spørsmål, selvfølgelig gjør dere det! Det får heller Liz bestemme, mas på henne, guys!
(Liz tar ordet: Haha, når vi er ferdige å svare på spørsmål sender jeg deg link til innlogging med passord og det hele! Forventer tre innlegg i uka, minst!) 

Er du noen gang redd for at hun kommer til å dø av anoreksien?
Hun har en viss kontroll over anoreksien og jeg tror nok ikke hun vil la den gå for ut av styr, i såfall har hun foreldre som fòrer henne. Det har selvfølgelig crossed my mind men jeg går ikke rundt å tenker på sånt, da hadde det nok vært meg som hadde trengt hjelp og medisiner!
(Liz tar ordet: Awww! Haha! La oss ikke risikere det, tihi)  

Hva gjør du når du har en dårlig dag, for å få den bedre? 
Når jeg har en dårlig dag snakker jeg som regel med Liz å lar hun få den bedre! Haha, for også sette på musikk og synge for full hals. Jeg er ikke personen som har en dårlig dag, jeg har heller ett par dårlige timer før smilet er i trynet igjen ((:

Hvordan er Liz i fylla? 
Liz er sjeldent full! De siste årene har jeg sett Liz full 1 gang og da var hun i ekstremt godt humør, fniset litt ekstra og shaket assen som aldri før!

Hvordan er du i fylla? 
Jeg tror vi lar Liz svare på dette! Hoho!
(Liz tar ordet: Hun skal alltid bestemme musikken – og irriterer vettet av meg med å sette på samme sangen om igjen og om igjen. Hun er fryktelig ubesluttsom, klager over at hun er sulten, sovner og blir sinna når noen vekker henne. Men når hun er brisen/hakket mer enn det, er hun glad, danser, synger og helt i hundre! Love it!)

Hva er de største forskjellene på deg og henne? 
Vår smak på gutter, definitivt!
(Liz tar ordet: Holdt seriøst på å dø av sjokk når vi begge var enige om at en fyr var deilig her om dagen.. Det var sykt!)

Hvem er den villeste av dere? 
Den villeste… det tror jeg faktisk må bli hun! Late meg velger heller senga, tv-serier og mat fremfor en kveld på byen midt i uka, mihi!

Hun sier at hun ikke hadde det godt i forholdet med eksen, hva tenker du om det? Visste du det? Syns du hun overdriver?
Jeg vet hun ikke hadde det godt der, og nei, hun overdriver ikke. Hun fikk så vidt lov å møte meg pågrunn av sjalusi, han nektet å passe hundene og skulle diskutere på den minste ting.
(Liz tar ordet: Og nå må dere jo huske på at jeg overhodet ikke ønsket å bry verken venner eller familie med dette, så det er nok mye Linn ikke vet. Ikke fordi jeg ikke stoler på henne, men fordi det ville gjøre meg vondt å se at hun har det vondt på grunn av meg, if that makes sense).

Linn er nydelig, ikke sant?