Først vurderte jeg å legge meg igjen, for så å stå opp når hesten er solgt og alt det vonde har gått over. Så innså jeg at jeg for det første ikke klarer å sove så lenge, for det andre er det kjedelig å sove, for det tredje ville det ha vært idiotisk og for det fjerde har jeg da andre ting å bruke tiden min på enn å sove. Så, jeg bestemte meg for å lese bladet som havnet i postkassen min. Etter å ha holdt fokuset på èn side, la jeg det ifra meg. Sove ble igjen et alternativ, men så kom jeg på at det er lenge siden jeg har slitt Tipo ut fysisk og psykisk på en og samme gang, uten at andre hunder har vært i bildet. Så da var jo den saken veldig grei:

Ikke greit å ikke være vant med bånd, nei!

Her ser dere hvor lyst og fint det egentlig var – solen tittet frem! Dessverre har jeg blitt mer avhengig av skikkelig kvalitet på bildene, så ISO’en ble skrudd ned på 200 etter at dette bildet ble tatt.

En liten pause mens han ventet på at ballen skal bli kastet. Her ser dere at kroppsspråket skal være fullstendig rolig før jeg kaster ballen.

Ballen var i alle fall hysterisk morsom, helt til jeg klarte å kaste den inn i et kratt. Jaja, da ble det trening med godbiter i stedet!

Kontakttrening.

Pene gutten til mammaen sin! Hihi! Jeg har i alle fall ikke whippet for at han skal være en pyntedukke, det kan dere vel se på den rene, fine pelsen hans.. Er så glad for at han er «selvrensende». Er ikke lenge siden vi kom inn døren, og han er allerede hvit i pelsen igjen, yey!

Nå skal jeg gi alternativ nummer to, lese i blad, et forsøk til før det blir bloggjobb en liten stund tenker jeg. Deilig å slappe av litt, blir jo sliten av å vandre rundt i myra!

Hva syns du om bildene? Er ikke Tipo vakker, vel?